Flesberg kirkelige fellesråd
Meny

KALENDER

søndag 13 juni
Flesberg kirke
søndag 20 juni
Svene kirke
onsdag 23 juni
Vatnebrynvannet

Vårt første nasjonale valg - 1814

                                                 Norges flagg

 

 

Den 17.mai 2014 feiret vi at det er 200 år siden Norge fikk sin grunnlov, og i den forbindelse hadde vi vårt første nasjonale valg.

Kielfreden, datert den 14.januar 1814, var en del av det europeiske oppgjøret etter Napoleons krigene, hvor Danmark-Norge var på det tapende laget og Sverige var blant seiersmaktene. Det førte til at det oppsto en akutt situasjon for Norge, en krise som skapte anst og uro, men samtidig nye muligheter. Da den eneveldige kongen av Danmark-Norge, Frederik VI, måtte gi fra seg Norge til kongen av Sverige.  Arvingen til det dansk-norske riket, Prins Christian Frederik, Styrte Norge på vegne av kongen i København. Etter Kieltraktaten måtte prinsen forlate landet, og reise tilbake til Danmark. Christian Frederik ønsket ikke å gi opp Norge, og fremtidsønsket hans var å gjenforene Norge med Danmark i fremtiden når han ble dansk konge.

Prinsen forsøkte først å la seg utrope til eneveldig konge, men møtte motstand blant norske stormenn som insisterte på at han måtte velges. Christian Frederik gikk med på å kalle inn til en grunnlovgivende forsamling, og stilte seg i spissen for et opprør mot avtalen fra Kiel. Tiden var knapp. Svenske hærer var opptatt på kontinentet, og så lenge styrkene stod der, var de ikke klare til å marsjere mot Norge. Mulighetens vindu var åpnet til å hevde selvstendighet og gi Norge en grunnlov.

Hva kunne man bygge en grunnlov på? Hvilke nettverk fantes? Kirkene var naturlige samlingssteder og Christian Frederik ønsket å bygge på religionen. I februar 1814 samlet han norske stormenn på Eidsvoll, til et rådslagningsmøte. Her ble det dannet et midlertidig styre, et regentskap ledet av Christian Frederik. Den 19.februar skrev han under på en rekke kunngjøringer og brev, som ble sendt til alle landets biskoper. Budskapet var at alle menighetene i Norge skulle samles til valg i kirkene på en ekstraordinær bededag – den 25. februar 1814. Her sto det også hvordan nordmennene skulle sverge ed til Norges selvstendighet, og hvordan valgene til den grunnlovgivende forsamlingen skulle foregå.

Edsavleggelsen og valgValgkirke skilt

Planen var at menighetene skulle samles i kirkene den 25.februar, men mange steder gikk det flere dager ut i mars. I Nord-Norge gikk det langt ut på sommeren.

Under gudstjenesten skulle presten innlede med en kraftfull tale og fortelle at det norske folket var løst fra sin troskapsed til danskekongen. Videre skulle presten spørre: «Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland?». Svaret skulle avgis med oppløftede fingre: «Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord». Som et vitnesbyrd om at eden var avlagt skulle presten, andre øvrighetspersoner og tolv av menighetenes aktverdigste menn underskrive.

Etter gudstjenesten var det valg av valgmenn, ved bruk av indirekte valg. Det var tre forskjellige valgsystemer, ett for landet, ett for byene og ett for militære avdelinger. På laveste nivå i hvert system skulle det velges valgmenn, som så skulle samles på et høyre nivå eller mer sentralt og velge representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll.

Hvem hadde stemmerett? De samme reglene gjaldt for å stemme som for å bli valgt. På landet måtte man være embetsmann (prest eller ha en annen viktig stilling i staten), være brukseier, jordeier eller gårdbruker. I byene hadde også borgerne stemmerett. I de militære enhetene hadde offiserene og soldatene stemmerett, gitt at soldaten også var gårdbruker. Felles for dem alle var at de naturligvis måtte være menn, og aldersgrensen var 25 år. Helt nøye på reglene var man ikke, og mye var ikke regelfestet.

Landet

På landet skulle menighetene først velge to valgmenn fra hvert prestegjeld. Den ene av de to valgmennene skulle være bonde. I Flesberg prestegjeld var det Flesberg stavkirke som skulle brukes til å avholde valg 04. mars 1814 for menighetene i Flesberg, Svene og Lyngdal. Her var det kun representanter for Flesberg og Svene som møtte på valgdagen. I følge adressen fra Lyngdal menighet, klarte ikke representantene fra menigheten å møte i Flesberg på grunn av en «uforutsett, uovervinnelig hindring». Det sies at dårlig vær på valgdagen var hindringen som førte til at det også ble avholdt et valg i Lyngdal kirke 25.mars 1814.

Representantene som ble valgt fra Flesberg prestegjeld, var Sogneprest Prost Anders Engelhart og bonden Ole Olsen Fjøse fra Svene menighet. Alle representantene fra amtets (fylkes) menigheter skulle personlig møte på et sentralt sted i hvert amt. I Buskerud amt var Hokksund Tinghus samlingsstedet, den 30.mars 1814. Her ble tre av amtets «mest opplyste» valgt til representanter til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll. På dette nivået skulle det også velges minst en bonde.Prost Frederik Schmidt

De tre representantene som ble sendt fra Buskerud amt var:  

Prost, Frederik Schmidt (1771 – 1840)

Fogd, Johan Collett (1775 – 1827)

Gårdbruker, Christopher Borgersen Hoen (1767 – 1845)

Vil du vite mer om eidsvollennene, kan du finne det her. 

ByeneFogd, Johan Collett

Hovedregelen for byene var at hver menighet skulle to menn, som skulle møte de andre representantene i amtet. I tillegg skulle de velge en representant direkte til Eidsvoll. De større byene Kristiania, Kristiansand og Trondheim fikk velge to, og Bergen hele fire representanter. I mindre byer, som for eksempel Kongsberg, ble det valgt en representant direkte til Eidsvoll, det var:

Bergmester Poul Steenstrup (1772-1864).  

De militæreBergmester Poul Steenstrup

Fra de militære skulle hver enhet velge to valgmenn, en offiser og en soldat. Disse skulle også samles på et høyere nivå og velge en offiser og en soldat til Eidsvoll. I alt ble det valgt 33 representanter fra hær og flåte, det vil si omtrent 30 % av alle representantene.  

Adresser og fullmakter

Alle representantene møttes på Eidsvoll i Akershus fylke 10.april 1814. De skulle ha med seg dokumentasjon fra sine menigheter om at selvstendighetseden var avlagt, hvilke valgmenn som var valgt og at de selv var valgt fra amtet som representanter.  Denne dokumentasjonen kalles adresser og fullmakter. Fullmakter fordi de skulle vise at valgene var foregått på rett måte. Adresse betyr her en høytidelig henvendelse til en person, i dette tilfellet til Christian Frederik. De inneholder både fullmakter, selvstendighetserklæringer og andre ytringer. På Eidsvoll ble alle dokumentene lagt frem for godkjenning av prins Christian Frederik. Deretter ble de arkivert i Regentskapets arkiv, og endelig i Riksarkivet.         Adresse - Flesberg og Svene

Arkivverket har lagt de originale adressene og fullmaktene for førstegang ut i digital versjon.

Grunnlovsarbeidet

De 112 valgte utsendingene som kom til Riksforsamlingen på Eidsvoll, ble fra første dag splittet i to partier eller grupperinger: Selvstendighetspartiet og Unionspartiet. Selvstendighetspartiet ønsket full selvstendighet for Norge, mens Unionspartiet mente det var mest hensiktsmessig å gå inn i union med Sverige.

Den 12. april opprettet Riksforsamlingen en konstitusjonskomite for å utarbeide et utkast til grunnloven. Sorenskriver Christian Magnus Falsen, en av selvstendighetspartiets ledere, ble valgt til leder av konstitusjonskomiteen. Fire dager senere la komiteen frem elleve grunnsetninger for det videre grunnlovsarbeidet.

Ut i fra de elleve grunnsetningene gikk konstitusjonskomiteen i gang med utarbeidelsen av selve Grunnloven. Den 2.mai kunne de allerede presentere et ferdig forslag på 115 paragrafer.

Riksforsamlingen vedtok den endelige grunnloven dagene 4-11.mai. Partimotsetningene viste seg kun i striden om kongens stilling. Unionspartiet ville ha inn et forbud mot at kongen skulle kunne motta en fremmed krone. Hensikten med forslaget var å forhindre en fremtidig gjenopprettelse av den dansk-norske helstaten ved at Christian Frederik ble konge i Danmark.

Forslaget ble avvist med stort flertall.

17. mai 1814 møtte medlemmene i Riksforsamlingen i galla for å velge en konge til den selverklærte norske staten. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge, og 19.mai mottok han kronen. Dagen etter, den 20.mai, ble Riksforsamlingen oppløst.

Av:    Publisert: 16-05-2014
Den Norske Kirke

Søk i kirken.no:

  
Kontaktinfo

Kirkekontoret
Lampelandhagan 7
3623 LAMPELAND


Kirkeverge:
 Frank.Steinsvik@flesberg.kommune.no  
mobil: 95282012

Sokneprest Stig Kaarstad
Mobil: 47282892